Dine data, du er sjefen!

For å gjøre nettsiden vår så bra og nyttig som mulig, samler vi inn informasjon fra alle dere som besøker oss. Vi bruker denne informasjonen til å forbedre brukeropplevelsen og ved passende anledninger for reklame i sosiale medier.

Din informasjon er trygg hos oss. Mer informasjon om informasjonskapsler og behandling av dine personopplysninger, finner du under Vilkår for personvern og informasjonskapsler. Godtar du at vi henter inn statistikk og bruker informasjonskapsler?


Du kan alltid endre innstillingene dine ved å gå til innstillingene for informasjonskapsler nederst på siden.

Dine innstillinger for informasjonskapsler


Nødvendig for å kunne bevare nettsidens grunnleggende funksjoner, som å legge varer i handlekurven og betale for disse. De bidrar også til ivaretakelse av vår nettsides sikkerhet og drift i samsvar med gjeldende regler.

Disse informasjonskapslene gjør det mulig for oss å reklamere direkte til deg ved salg eller spesielle anledninger. Vi vil kun bruke denne funksjonen for å gi deg reklame i korte perioder eller ved salg. Ved å deaktivere disse informasjonskapslene kan det føre til at du ser annonser som ikke er like relevante for deg.

Fri frakt ved kjøp over 800,- Rask levering med Posten

Gjesteblogger: Melissa Thelwall Bjargo om Den Naturlige Veien

Ingen rangeringer enda.

melissa-bjargo

Da jeg ble forespurt av Kim om et bidrag til Naturlig Liv tenkte jeg umiddelbart på temaet ”Det naturlige”.

Det høres kanskje banalt ut, men det er virkelig noe jeg brenner for å formidle. Vi lever i en tid hvor vitenskapen dominerer og hjelpemidlene skal gjøre livet enklere. Spesielt når det gjelder kroppen, skal du slippe å tenke selv, men heller overlate jobben til en som kan.

 

Kanskje må vi helt tilbake til start for virkelig å sette pris på den fantastiske menneskekroppen?

Etter befruktning begynner umiddelbart utviklingen, etter knappe 25 dager har hele nervesystemet formet seg, og etter 4 uker begynner hjertet å slå. Denne lille spiren forsetter å vokse og gro til en fullbåren baby etter ca 38 uker, gi og ta et par uker. Det finnes ingen fasit, men jordmor liker å forholde seg til ”uke 40” (babyen er da 38 uker gammel). Unntaksvis er det mange (spesielt i USA) som forholder seg til ”terminmåned”, ikke en ”terminuke”. Det minsker kanskje presset på den gravide til å prestere for ”alle andre?”  Jeg tipper det er flere enn meg som har følt det slik mot slutten?

”Har du ikke født enda?” var en gjenganger fra uke 39 til nesten uke 42 i mitt tilfelle.

 

I Spania hvor vi bor er det vanlig med hyppige ultralydundersøkelser, noe mannen min og jeg valgte vekk. Til tross for at jeg var førstegangsfødende, ønsket jeg å danne mitt eget ”bilde” og finne ut av ting selv enn at en utenforstående skulle fortelle meg hvordan svangerskapet mitt foreløp seg. Så lenge jeg følte meg frisk, levde og spiste sunt, kjente liv og røre i maven, var dette for meg en bekreftelse på at svangerskapet gikk normalt. Det var til tider utfordrende fordi samfunnet generelt ikke støtter dette perspektivet.

Jeg ble på det verste kalt uansvarlig.

Sykepleieren prøvde seg med litt skremselstaktikk; ”Tenk om barnet ikke er friskt?, tenk om noe er galt?, vi må vite vekten og sjekke for downs” etc.. Jeg takket pent nei, og måtte skrive under på at jeg ikke ønsket å følge deres regime.

Hva hendte med kunsten å stole på sin egen kropp og intuisjon?

 

Omsider fant jeg en jordmor som ville ta imot babyen i mitt eget hjem. Hun undersøkte meg ved å kjenne på maven og lytte med et trestetoskop noen uker før termin. Heldigvis var hun vant med gravide som ønsket en naturlig fødsel og hun støttet opp under mine valg.

 

Fødselen gikk normalt. Sykehuset ville sikkert sagt det tok for lang tid, men jordmor lot meg følge instinktene mine uten å blande seg inn, og etter 14 timer var babyen født. Vi sjekket kjønnet og så la jeg henne til brystet. Først neste dag kom en venninne på besøk og målte og veide babyen. Det var ikke så viktig for meg å vite målene, det som gjaldt mest for meg var å knytte bånd med mitt nyfødte barn.

 

Jeg gikk på de aller første kontrollene for å sjekke vekt og lengde. Solen min slet med reflux så hun la ikke på seg nok. Til tross for at hun utviklet seg i riktig retning ble jeg fortalt at jeg måtte slutte å amme og heller gi morsmelkerstatning. Jeg prøvde noen ganger å gi tillegg, men det ble spydd opp igjen det også. Legen nevnte operasjon, men vi måtte vente til hun var blitt 4 mnd. Etter det sluttet vi å gå på kontroll. De tok helt overhånd og fikk meg til å føle meg som en dårlig mor etter hvert besøk.

Jeg ammet og ammet og ammet til brystvortene nesten falt av, ga kokosolje med teskje og bar henne i sjal nesten hele dagen. Da hun vår var 4 mnd, omtrent da de ønsket å operere, stoppet refluxen på dagen. Jeg var utslitt, men glad for at hun begynte å legge på seg, og glad for at jeg fulgte instinktene mine fremfor å høre på andre.

 

Denne erfaringen bar jeg med meg videre til neste svangerskap. Jeg valgte å ikke gå på noen kontroller denne gangen og fikk en jordmorvenninne til å komme fra Norge og ta imot babyen. Et nytt pikebarn ble født, denne gangen i fødebasseng i stuen. Nok en rolig og fin fødsel, og for ikke å snakke om harmonien vi fikk rett etterpå.

 

Nå er jentene våre 4 og 6 år. De har aldri fått en paracet eller antibiotika. De har vært gjennom vannkopper, brennkopper, øreverk, influensa og sikkert noen andre barnesykdommer i slengen. For syke er de av og til, og som barn flest, så kommer de styrket ut av det.

 

Min mann som er kiropraktor ønsket å bidra han også:

Jeg vil understreke at våre valg er vel overveide. Vitalistisk tankesett er ikke noe nytt fenomen. Allerede i 1944 så annerkjente Max Planck, nobelprisvinner i fysikk og kvantefysikkens far, denne vitenskapen med følgende uttalelse : All matter originates and exists only by virtue of a force. We must assume behind this force the existence of a conscious and intelligent mind. This mind is the matrix of all matter.”

Siden da har forholdet mellom denne nye vitenskap og helse er blitt mer akseptert.

Lege og forfatter Deepak Chopra skriver: “There is an inner intelligence in your body, and that inner intelligence is consciousness. It’s the ultimate in supreme genius, which mirrors the wisdom of the universe.”. Det som er viktig er at vi definerer våre kjerneverdier og bevisst ta våre liv- og helsevalg fra et perspektivet som resonerer beste med disse verdiene.

 

Den siste tiden føler jeg at flere mødre tør å stole på magefølelsen sin og ikke minst instinktet. Det er ikke noe å kimse av. Vi er mødre. Vi vet mer enn vi tror.

 

Tusen takk for at jeg fikk lov til å dele! Om dere lurer på noe, spør gjerne i kommentarfeltet.

 

Klem fra Melissa

 

Likte du artikkelen vår? Legg igjen en ærlig stjernevurdering

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *