Dine data, du er sjefen!

For å gjøre nettsiden vår så bra og nyttig som mulig, samler vi inn informasjon fra alle dere som besøker oss. Vi bruker denne informasjonen til å forbedre brukeropplevelsen og ved passende anledninger for reklame i sosiale medier.

Din informasjon er trygg hos oss. Mer informasjon om informasjonskapsler og behandling av dine personopplysninger, finner du under Vilkår for personvern og informasjonskapsler. Godtar du at vi henter inn statistikk og bruker informasjonskapsler?


Du kan alltid endre innstillingene dine ved å gå til innstillingene for informasjonskapsler nederst på siden.

Dine innstillinger for informasjonskapsler


Nødvendig for å kunne bevare nettsidens grunnleggende funksjoner, som å legge varer i handlekurven og betale for disse. De bidrar også til ivaretakelse av vår nettsides sikkerhet og drift i samsvar med gjeldende regler.

Disse informasjonskapslene gjør det mulig for oss å reklamere direkte til deg ved salg eller spesielle anledninger. Vi vil kun bruke denne funksjonen for å gi deg reklame i korte perioder eller ved salg. Ved å deaktivere disse informasjonskapslene kan det føre til at du ser annonser som ikke er like relevante for deg.

Frakt kr 89,- Fri frakt ved kjøp over 800,- Rask levering med Posten

Gjesteblogger: Ida Marie Holm om sin reise mot bedre helse

5/5 (1)

vg_ida

Ida er en jente som vi, Therese og Kim, ble kjent med for ganske nøyaktig et år siden. Vi møtte henne på forsommeren i 2013 da hun skulle hente kefirkorn fra oss. Utenfor døren sto en smilende, men veldig blek jente. Ida fikk kefirkornene og fikk startet å lage kefir. Det skulle vise seg at Ida nylig hadde blitt diagnosert med en sykdom som tappet henne for krefter veldig raskt. I løpet av dette ene året har Ida gjennomgått en utrolig forandring ved å legge om livstilen og ikke minst kostholdet.

For bare et drøyt år siden lurte jeg helt seriøst på om jeg noensinne kom til å greie å fullføre videregående, etter at jeg fikk diagnosen ME i begynnelsen av 2011. Da hadde jeg allerede vært syk i over et år. Jeg var en del småsyk hele ungdomstiden med konstante forkjølelser og utallige runder med halsbetennelse. Jeg hadde også mye vondt i hodet og vond mage. Hver gang det skjedde noe stressende, ble jeg syk. Legen min mente jeg hadde et virus i kroppen som ble utløst av stress – ikke vet jeg. Jeg var uansett veldig aktiv med skole, venner, jobb, spilling og trening. Høsten 2009 gikk jeg i andre klasse på videregående, og dro på utveksling til England. Bare noen få måneder inn i utvekslingsåret begynte en lang kjede av sykdom som kuliminerte i at jeg ble helt slått ut av kyssesyken. På det verste kollapset jeg helt med en gang jeg kom inn over dørstokken hjemme etter en halvtimes handletur. Jeg kom meg gjennom skoleåret med et nødskrik, og brukte sommeren på å hente meg inn.

ida

Tilbake i Norge startet jeg i tredjeklasse med friskt mot, men hver skoledag var en lidelse. Så fort jeg var på vei ut av huset om morgenen følte jeg meg helt elendig, og konsentrasjonsevenen min var ikkeeksisterende. Fraværsdagene ble mer og mer hyppige. Etter jul tok jeg permisjon som endte opp med å være å ett og et halv år. I hele denne perioden hadde jeg i praksis ikke noe liv. Jeg var sjelden i form til å treffe venner, og når familien var hjemme måtte jeg trekke meg tilbake fordi jeg ble så sliten av lyder og av å holde en samtale. Dagene mine gikk stort sett med til å ligge i senga eller på sofaen, og noen ganger måtte jeg i tillegg stenge ute alt av lyd og lys, som radioen som sto på nede på kjøkkenet, eller nattbordslampa som lyste med uskyldige 20 watt. Om jeg gjorde for mye ble jeg “straffet” i form av økende symptomer. Det føltes litt som å ha kronisk influensa, i tillegg til en haug andre og like ubehagelige symptomer, som søvnproblemer, en skjoldbruskkjertel som kjentes ut som om den prøvde å kvele meg, en utrolig krangelete mage og noen ganger også kvalme og oppkast uten forvarsel. I tillegg opplevde jeg også mange andre symptomer jeg ikke lenger husker så godt. Det skal sies at jeg aldri har vært blant de sykeste ME-pasientene, og det er jeg veldig takknemlig for. Allikevel var det helt uutholdelig, både fysisk og psykisk, og legene kunne ikke hjelpe meg på noen måte.

Jeg selv, derimot, greide bare ikke slå meg til ro med at det ikke var noe jeg kunne gjøre selv. Etter å ha surfet litt på nettet hev jeg meg ut i en eliminasjonsdiett med “kjernesunn kost” (gluten-, melke- og sukkerfritt). Fordøyelsen ble litt bedre, men ellers var det ganske fruktesløst. Man blir ganske desperat når man er i en slik situasjon, og alt som kan hjelpe er verdt et forsøk. Da jeg hørte om raw food og supermat, prøvde jeg derfor det også. Så dårlig som jeg ble av det, har jeg aldri vært før. Det ble et langt skritt tilbake, og dyrt var det også. Papaykapsler var også et annet feilslått tiltak. Med andre ord – ikke tro på alt du hører! Heldigvis begynte noen av supermatbloggene jeg leste å skrive om såkalt tradisjonskost og steinalderkosthold. Jeg brukte lang tid på å forstå alle prinsippene, men jeg opplevde faktisk sakte bedring allerede mens jeg gradvis la om. Da jeg la om for fullt i februar 2013 ble jeg nesten en ny person bare i løpet av de første ukene. Jeg spiste fisk og kjøtt, lever og innmat, frukt og grønt, fett fra smør, kokos- og olivenolje, upasteurisert og syrnet melk (dette tålte jeg, i motsetning til butikkjøpt), fermenterte grønnsaker og drikke, små mengder tradisjonelt behandlede nøtter, frø, korn, uraffinert søtning og økologisk krydder. Moderne planteoljer, ferdigmat og sukker, oppdrettsfisk, kommersielle bakevarer, tilsetningsstoffer jeg ikke visste hva var, kaffe, soyaprodukter mm. unngikk jeg stort sett helt. Endelig noe som faktisk hjalp! Siden har det bare gått oppover.

kake

Nå trives jeg godt med styrketrening 4-5 ganger i uka, organisert politisk arbeid, tid med venner og familie og jevnlige turer til kjæresten i utlandet. I begynnelsen av kostholdsomleggingen, for litt under ett år siden, var jeg helt avhengig av å ta det relativt rolig, en ukes hvile etter kjærestebesøk og seminarer,
og at jeg fikk hvile en ukes tid når jeg kom hjem. Jeg måtte dessuten passe veldig på hva jeg spiste i løpet av besøkene for ikke å oppleve forverring, så mat og tilskudd krevde halvparten av plassen i kofferten min. Dette er noe av det som gjør meg sikker på at kostholdet har hatt stor betydning for forbedringen jeg har opplevd. Nå har jeg kommet meg såpass mye at jeg ikke lenger dårligere av å spise “vanlig” mat i en liten periode, eller mindre mengder av mat jeg ikke har tålt så godt tildigere (gluten, laktose, gjær, soya og sukker – vanlige «syndere» for mange som opplever intoleransesymptomer, visstnok).

I løpet av de siste to årene har jeg gått fra å være husbundet til å ha et funksjonsnivå på rundt 50-70%. Jeg har dessuten slitt mye med hormonelle problemer som akne og kraftige menssmerter tidligere, og dette er også mye, mye bedre. Humøret mitt er også veldig stabilt, i motsetning til før, og jeg har sjelden hodepine lenger. Alt i alt føler jeg meg nå stort sett utrolig bra, og jeg har i tillegg bygget flere kilo med muskelmasse og føler meg sterkere enn da jeg var frisk! Jeg er ennå ikke helt bra, men det går bare framover. Jeg skal være ærlig og si at det har tatt tid å komme seg fra der jeg var til hit jeg er nå, og at jeg har opplevd flere tilbakeslag, men jeg er utrolig takknemlig for at jeg tok sjansen og gjorde en endring. Det har krevd viljestyrke, motivasjon og mye tid og energi for å lese meg opp på kosthold og gjøre en endring, men jeg har fått mye mer igjen for det enn jeg noen gang turte å håpe. Det er heller ingen som tjener penger på å påstå at de kan gjøre meg frisk, noe som er et problem med flere produkter og behandlinger som markedsføres mot kroniske syke mennesker. Derfor er mitt syn på kostholdsendring er slik: man har ingenting og tape, og alt å vinne.

ida.marie

Nå har jeg vitnemål med toppkarakterer fra offentlig videregående skole, lederansvar i en politisk ungdomsorganisasjon, tusen faner med jobbannonser åpne på PCen, og jeg gleder meg for første gang på veldig, veldig lenge til å se hva framtiden bringer. Det er håp 🙂

Likte du artikkelen vår? Legg igjen en ærlig stjernevurdering

  1. Ida – du har tæl og er en ekte inspirasjon! Tusen takk for at du delte dette her, det var godt å lese.

  2. Utrolig godt jobba! 🙂
    Inspirerende å lese om hvor gode resultater du har hatt på forholdsvis kort tid.

  3. Nok et vitnesbyrd om hvor viktig et næringsrikt kosthold er for god helse! Jeg håper at det snart blir allmen viten at ekte og naturlig mat kan gjøre stor forskjell, og at det i større grad også blir benyttet som et selvfølgelig "verktøy" på forebyggende basis, slik at flere slipper å bli alvorlig syke. Det dukker stadig opp gode forbilder og modige mennesker som bidrar til opplysning omkring dette, mennesker som deler sine egne historier. Kjempeviktig at budskapet spres! Lykke til på reisen videre 🙂

  4. hei interessant lesing, kunne kanskje hjulpet for mine plager og, jeg er opptatt av økologisk, men har litt problemer med å holde meg til bare det, kanskje ikke så dumt å prøve tradisjonskost,.. 🙂 hvor får du tak i upastaurisert eller syrnet melk?

  5. Herlig lesing 🙂 Jeg har også en ME diagnose, la om til Paleo kostholdet, og har samme erfaring som du. Jeg ble relativt raskt bedre, og nå er jeg i ganske så god form. Kan ikke bli bedre enn det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *